Halle Mølle, der vi har våre sommeraktiviteter:

​

 

Hvis man kjører Brunlanesveien fra Larvik utover på Neset, så vil man komme forbi ​Halle ​Mølle ved Hallevannet.

Området har flere restaurerte bygninger -   Møllerstua, som er det gamle våningshuset fra 1749, møllebygningen fra 1880, smie fra 1850 (flyttet til eiendommen fra Aske), sagmesterboligen, stallen, fjøset og et uthus.

Ute har vi et koselig vasshjul ved Halleelva, som renner rett i nærheten.
Brunlanes Historielag kjøpte Halle Mølle i 1982, og museet er nå fylt med historielagets samling av gjenstander som forteller om bygdas tidligere næringsgrunnlag og annen historie.
​Halle Mølle er et bygdemuseum og bygdetun hvor det arrangeres mølledager hver sommer, som trekker mange turister og fastboende.
På mølledagene er det utstillinger, salg av brukskunst, kunstneriske innslag, foredrag, samt salg av rømmegrøt, kaffe, vafler, pølser og brus
- hver søndag fra slutten av juni til begynnelsen av august

​
​
​
​
​
​
​
​
​
​

Nederst på området finner man et nybygget vannkraftverk som forsyner eiendommen med egen strøm, samt leverer til e-verket.
Kraftverket ble bygget av Brunlanes Historielag på dugnad over to år, og glade givere har fått navnene sine på plansjer både inni og utenpå turbinhuset. Her er lokalt næringsliv og engasjerte historikere representert.   
​
Følgende er hentet fra I.C. Rambergs ”Boken om Eidanger, del 2” og forteller litt om at det var gode forhold i Halle-Bergselva for mange hundre år siden:
”I Stamland-Dalen, noget længere oppe i elven, ved et ypperlig naturlig fald, var ved samme tid en stampe og et møllebruk i gang. Tilhørte Anders Stamland. Endnu længere oppe stod ogsaa en stampe, der tilhørte Nils Stamland og var i drift til henimot slutningen av 50-aarene, da ogsaa den maatte bukke under i kampen for tilværelsen.
Anm.: Jens Aakesen Røra fik ca. 1575 hjemmelsbrev av kong Fredrik II paa Halle kvern paa Brunlanæs mot en aarlig avgift av 10 daler. Jens opførte en ny kvern der paa stedet, og der blev forbudt andre mennesker at bygge kvernbruk i Hallefossen. Han drev ogsaa sagbruk.
Halle kvern og sag var den gang en god indtægtskilde, men vor Eidangermand skulde ikke længe komme til at nyte frugterne. Den gridske lensherre Knud Grubbe indgav klage over ham; men han fik sit kongebrev stadfæstet paany 1580. Lensherren klager da til kongen, at Jens er aarsak i, at Kronens skoge ødelegges. Dette hjalp, og adelsmanden fik befaling til at ta Sagfossen og kvernen tilbake eller, hvis kongen ingen fordel har derav, da at la dem nedbryte og ødelægge, og allerede 1584 var Jens færdig paa Halle. Dette hadde netop Grubbe ønsket, og herefter tok han selv indtægterne. Fin øvrighet! (Efter Lorens B.).”
KILDE: www.ibrunlanes.no